I 2007 ble det innført krav om at bobil/campingbil skulle ha minimum et 6 kg pulverapparat, montert sikkert og lett tilgjengelig for fører.

Vekten ble endret til minimum 2 kg. i august 2010, bl.a. etter press fra organisasjonene. Et 6 kg. apparat er vanskelig å få plassert og kunne være en fare om det ikke var festet godt nok ved kollisjon enn et 2 kg.

Lett tilgjengelig hindrer ikke at det kan monteres skjult, f.eks. i skap/benk, men da skal det være et merke som tydelig viser hvor det er plassert.

Brannslukkingsapparatet skal også kontrolleres hver 12. mnd. Utstyr som er montert, eller som forskriften krever skal være montert, vil bli sjekket på PKK eller EU kontroll.

Brannslukkingsapparat kan være en stor «snakkis» blant bobileiere og PKK. Det er gjort mange erfaringer og finurlige løsninger, for ikke å få anmerkning for brannslukkingsapparat. Som det står i Kontrollinstruksen for PKK, vil feil eller mangel ved brannslukkingsapparatet gi en 2-er- eller 1-er-anmerkning.


Får man en 2-er-feil på brannslukkingsapparatet, blir ikke kjøretøyet godkjent, og man må utbedre feilen og
fremvise apparatet for ny kontroll. Får man en 1-er på brannslukkingsapparatet er kjøretøyet godkjent. Kjøretøyet har en mindre feil som må rettes, men har ingen betydning for om kjøretøyet kan godkjennes.


Som det står i veilederen til PKK, stilles det lite krav til hvem/hvordan apparater skal være merket og kontrollert.
Bare at det er kontrollert siste 12 mnd. Man skal også kontrollere brannapparatene man er pliktig
til å ha i hjemmet sitt, men trenger ikke dokumentere det.


Snu apparatet på hodet med jevne mellomrom, for å hindre at pulveret setter seg. Det er meget viktig i en bobil
som gir pulveret god mulighet til å sette seg med vibrasjoner/risting under kjøring. Kontroller manometertrykk, og
at det er et godkjent apparat etter kravene.


Holder det ikke da at man setter et merke på brannapparatet i bobilen med dato når man kontrollerte det?
Jeg vet at noen verksteder har godtatt kundekontrollert brannslukkingsapparat.

Tor H

Artikkel hentet fra bladet Bobilen

Tilbake